I år er det 100 år siden den russiske revolusjon, avskaffelsen av keiserriket og starten på over 70 år med et kommuniststyrt i Russland.

Notodden bibliotek setter fokus på de dramatiske hendelsene i vårt naboland ved å se nærmere på hvordan revolusjonen påvirket litteraturen og vice versa, og det gjør vi  7. november– nøyaktig 100 år etter bolsjevikene stormet Vinterpalasset i St. Petersburg.
Audun J. Mørch, Oppvokst på Notodden, førsteamanuensis i russisk litteratur ved Universitetet i Oslo, vil komme og gi oss et unikt innblikk i revolusjonen via diktet «De tolv» av Aleksandr Blok, samt dele en personlig beretning om hans morfar, som var russer og tett på revolusjonen.

 

«De tolv» – Aleksandr Blok

Dikterens bakgrunn var Russlands intellektuelle elite. Hans morfar var rektor ved St. Petersburgs universitet. Faren var professor i jus ved universitetet i Warszawa. Svigerfaren var den kjente kjemikeren Dmitrij Mendelejev, mannen bak det periodiske system.

Som ung poet tilhørte Blok kretsen som kalte seg symbolister. Dette var en slags nyromantikere som satte sterkt preg på russisk åndsliv fra slutten av 1800-tallet og frem til ca. 1905. Symbolistene var opptatt av religiøs filosofi og kunstens mystiske rolle som en brobygger til det som ligger hinsides menneskelig forstand.

Bevegelsen kan ses som en reaksjon på realismen, men fra 1905 og fremover ble den virkelige verden så påtrengende og dramatisk at symbolistenes idéer raskt mistet sin relevans.

Da revolusjonen kom i 1917, stilte Blok seg, til forskjell fra de fleste fra sitt sosiale lag og fra sine gamle symbolistvenner, på revolusjonens side. Han var på dette tidspunkt anerkjent som Russlands største samtidige dikter.

Tidlig i 1918 skriver han langdiktet «De Tolv». Diktet forteller om tolv rødegardister som går patrulje i St. Petersburgs gater natten mellom 3. og 4. januar 1918, før Den konstituerende forsamling skal ha sitt første sammentrede. Disse tolv skal sørge for lov og orden, men er selv langt fra guds beste barn. De er nærmest kriminelle, og de skyter og dreper en ung kvinne i et privat sjalusioppgjør. Det er snøstorm i byen, og stormen tiltar i styrke inntil gatene og bygningene nærmest forsvinner. På dette tidspunkt dukker en mystisk skikkelse opp i stormen foran de tolv. Han går foran dem med et rødt flagg og liksom leder dem. Men han vil ikke gi seg til kjenne, og patruljen skyter en salve på ham. Skikkelsen er usårlig for kuler. Til slutt viser det seg at den mystiske skikkelsen med flagget er Jesus Kristus.

Diktet var meget kontroversielt, og ble gjenstand for diskusjon. Bolsjevikene, med sin ateistiske ideologi, synes det var uakseptabelt at de skulle være ledet av Jesus. Ortodokse kristne fant det skandaløst at Kristus ble assosiert med bolsjevikenes revolusjon. Selv paven fikk høre om Bloks dikt og satte det på indeks. Ikke desto mindre er Bloks «De tolv» blitt stående som det litterære verk som mer enn noe annet er knyttet nettopp til Oktoberrevolusjonen i 1917.


Min Morfar og revlousjonen

Audun Johannes Mørchs morfar var russer, og var i 1917 tett på det kokende kaoset revolusjonen var, her er en liten forsmak på hva han vil fortelle:

«Min morfar Wladimir Friedrich var russer og født i 1899 i det som i dag er Kaunas i Litauen. I 1917 var han elev ved Marinens offiserskole for flygere. Byen var et kokende kaos dette året. Min bestefar snek seg ut om kveldene og så både Lenin og Trotskij tale. Da statsminister Kerenskij 6. juni 1917 beordret Lenin arrestert, ble to tropper bestående av offiserskadetter organisert for å gjennomføre arrestasjonen. Blant disse var min bestefar. Arrestasjonen mislyktes fordi troppene ble oppdaget da de var i ferd med å krysse Troitskij-broen i St. Petersburg, og Lenin og hans stab kom seg i sikkerhet. Senere kjempet Wladimir Friedrich på de hvites side, flyktet fra Krim til Tyrkia og havnet via Paris til slutt i Norge. Han hadde truffet min norske bestemor i Paris. I Norge arbeidet Wladimir Friedrich først som gårdbruker og senere som kunstner, først og fremst portrettmaler.»

 

 

Audun Johannes Mørch

Oppvokst på Notodden, eksamen fra Notodden videregående skole i 1980. Har siden studert russisk, engelsk og litteraturvitenskap med hovedfag og doktorgrad i russisk litteratur, og er nå førsteamanuensis i russisk litteratur ved Universitetet i Oslo.

Scroll to Top